Historien om Mari Deli

Fra Italia til Marikollen

Scroll for å høre historien

I butikken på Marikollen torg

En idé blir
til Mari Deli

Mari Deli startet med en enkel tanke: hvorfor skal man måtte reise langt for å finne noen av de aller beste italienske råvarene?

Bak Mari Deli står Patrick og kona — et par med stor kjærlighet for mat, mennesker og gode smaker. Patrick er italiensk, og forholdet til mat og råvarer har fulgt ham hele livet.

Gjennom sitt daglige arbeid med mat gikk han lenge med en drøm om å skape noe eget. I 2025 ble drømmen virkelig: Patrick og kona åpnet dørene til Mari Deli på Marikollen torg.

Kart over Italia — Solopaca ligger i Campania

Der det hele begynner

Solopaca,
Campania

Patrick kommer fra Solopaca — en liten by i Sannio-åsene i Campania, mellom Taburno-fjellet og elven Calore, en times kjøring nordøst for Napoli.

Byen er omgitt av vinmarker og olivenlunder, og er mest kjent for vinen sin — Solopaca-området er et av Campanias eldste vindistrikter. Her lager familiene fortsatt pasta for hånd, sesongene bestemmer hva som havner på bordet, og et måltid er noe man setter av tid til.

Det er den matarven Patrick tok med seg til Marikollen: råvarer med opphav, laget av folk som bryr seg — og smaken av en liten by i Sør-Italia, midt på torget.

Utsikt over hagene og takene i Solopaca
Oliventrær i åsene utenfor Solopaca
Patrick med en osteblokk bak disken

«God italiensk mat trenger ikke være komplisert. Men da må du starte med de beste råvarene.»

— Patrick
Vintanking

15 kr literen

Ingen kompromisser
på kvalitet

Kommer du inn på Mari Deli, skjønner du raskt hva Patrick er opptatt av: de beste råvarene. Ikke flest mulig produkter. Ikke billigst mulig. Men råvarer han selv mener fortjener en plass på bordet.

Her finner du italienske oster, spekeskinker, ferskt kjøtt, pasta, sauser, tørrvarer og andre delikatesser Patrick selv har valgt ut. Han jakter ikke bare på italienske produkter — han jakter på de beste variantene.

Parmesan kuttes for hånd
Patrick rekker fram en pakke til en kunde

«Jeg vil ikke selge noe bare fordi det er italiensk. Jeg vil finne de beste råvarene jeg kan få tak i — produkter jeg selv har lyst til å spise og servere.»

— Patrick
Patrick smiler bak disken

Hyggelig å
komme innom

Mari Deli skulle aldri bare være et sted du går inn, handler og går ut igjen. Patrick og kona ønsket å skape et sted hvor det er hyggelig å bli litt.

Et sted hvor du kan spørre hvilken ost som passer til spekematen, få tips til kveldens middag, eller la en liten handel bli til en god samtale. Møter du Patrick bak disken, møter du som regel også et stort smil.

Ansatt smiler bak disken

«Vi vil at folk skal føle seg velkommen her. Du skal kunne komme inn for å finne de beste råvarene — men også bare ta en kaffe og slå av en prat.»

— Patrick

Noe godt
akkurat nå

Mari Deli har gradvis blitt mer enn en tradisjonell delikatessebutikk. Her kan du også stikke innom når du bare har lyst på en skikkelig god lunsj — ferske focaccia og ciabatta fylles med italienske skinker, mozzarella og andre nøye utvalgte råvarer.

Hold maten enkel. Velg de beste råvarene. La smaken gjøre resten.

Og selvfølgelig hører det med en god italiensk kaffe. Blir kaffe på Mari Deli en vane: hver tiende kaffe er på huset.

Pastasalat klar for lunsj
Tapasfat med spekemat og oster

Samle folk
rundt bordet

Mari Deli tilbyr også tapasfat til de anledningene hvor du ønsker å sette noe ekstra godt på bordet uten å bruke halve dagen på kjøkkenet.

Patrick setter sammen fat med nøye utvalgte spekeskinker, oster og andre delikatesser — med den samme kompromissløse holdningen til kvalitet som ellers i butikken. Du bestiller. Mari Deli gjør resten.

Patrick skjærer spekemat på maskinen

«Det trenger ikke være en stor anledning for å spise skikkelig godt.»

— Patrick

Et lite stykke
Italia på Marikollen.

Mari Deli er ikke den største butikken. Det er heller ikke meningen. Det skal være et sted hvor noen har tatt et valg om hva som får stå i hyllene — hvor kvalitet betyr mer enn kvantitet.

«Når du går herfra, skal du ha fått med deg noe jeg selv ville vært stolt av å sette på bordet.» — Patrick